I tillegg til de 40.000 som har fått diagnose, kan så mange som 20.000 nordmenn ha grønn stær uten å vite det. Sykdommen kan utvikle seg og gjøre skade lenge uten merkbare symptomer.
Langsom eller akutt grønn stær?
Aller først: Dersom du plutselig får intense smerter og tåkesyn på ett øye samtidig som det blir rødt, bør du få det sjekket ut umiddelbart! Det kan være akutt grønn stær. Men det er veldig sjeldent.
Les mer om akutt grønn stær hos Norsk Helseinformatikk
– Det kan selvsagt være noe helt annet, men alle plutselige endringer i synet er uansett grunn til å oppsøke hjelp raskt, er optometrist ved Lavista, Eric Parissis tommelfingerregel.
Sykdommen utvikler seg vanligvis meget sakte. Så sakte at det kan svekke synet kraftig før du innser hva som har skjedd. Derfor er det lurt å være på vakt.
Hva er grønn stær?
Glaukom er navnet på fagspråket. Det er en sykdom som går ut på at man taper nervefiber i synsnerven. Oftest er sykdommen forårsaket at det er for høyt trykk i øyet, men ikke alltid. Øyet er fylt av væske som fylles på og tappes etter behov for å holde riktig trykk. Om væsken ikke slipper ut kan det skape et trykk.
– Du merker ikke at trykket øker, men det kan likevel påvirke og til slutt skade synsnerve, sier Parissi.
Han understreker at man kan utvikle grønn stær og få skader selv med normalt øyetrykk. Det er derfor viktig å regelmessig få undersøkt øynene sine når man har passert 55 eller 60 år.
Hvordan vite om du er rammet?
Det vanligste symptomet er nemlig at den ytterste delen av synsfeltet blir mørkere eller forsvinner. Siden vi bruker midten av synsfeltet til å lese og se nærmere på ting merker vi ikke små endringer ytterst.
– Den eneste måten å oppdage en grønn stær – og helst i en så tidlig fase som mulig slik at skadene blir minimalt – er å foreta rutinemessige øyeundersøkelser. Pasienten har nesten aldri merket noe til det selv, sier optometristen.
Er det et problem så lenge man ikke merker det?
Det korte svaret er ja. Den vanligste typen grønn stær er kronisk. Ingen behandling kan gjøre synet bedre, den kan bare stanse, eller bremse forverringen. Derfor er det lurt å ta rutinekontroller med jevne mellomrom. Spesielt om du har høyt blodtrykk, diabetes, redusert blodsirkulasjon, er nærsynt eller over 60 år.
• Tåkesyn – derfor må du få det undersøkt så raskt som mulig
Grønn stær-undersøkelsen
– Det er en enkel undersøkelse uten noen risiko. Vi begynner med å måle trykket. Noen synes det er ubehagelig å måtte holde øyet åpent noen sekunderr, men det er ikke verre enn det, sier Pariss.
Om trykket er høyt, eller om det stiger, tester han sidesynet.
– Fest blikket på et punkt rett fremfor deg mens du holder armen strak med en finger opp. Ta så armen ut til siden og se hvor langt ut du kan registrere fingeren uten å flytte blikket. Nå vet du akkurat hvordan det føles å teste sidesynet.
Om synet er snevret inn og trykket er høyt tas det bilde av synsverven med et netthinnekamera. Det er ikke smertefullt på noen måte, og bildet er godt å ha til senere for å kunne følge med på evnetuelle endringer.
– Det er enkelt og raskt, men viktig, sier Parissi.
